English version here

I dag kom endelig boken Rokitansky for salg. (Den kan kjøpes her)

Jeg har sett frem til denne boken siden den dagen jeg hørte om den.
En bok om MRKH, novellebok, den første i sitt slag.

Jeg var så heldig å få boken i gave av Alice, så derfor fikk jeg den en uke før den offisielle slipp dagen, og hadde dermed lest den før den kom i salg.

Etter å ha lest første kapittell fikk jeg store forhåpninger til boken. Og etter intervjuet med Alice satt jeg igjen med en skikkelig god følelse og at boken kom til å bli bra.

«He bought me a pregnancy test on the way home from work one night and put it on the dining room table after dinner,like he had bought me a box of chocolates or something»

Likevel tok den pusten fra meg. Den ble så mye bedre enn jeg noen gang kunne forestilt meg.
Jeg var selvfølgelig opptatt av hvordan MRKH ble fremstilt og om den var tro mot MRKH, jeg var i dete hele tatt spent på hvordan boken var skrevet rundt syndromet. Boken var mer tro mot MRKH enn jeg turte håpet på med tanke på at den er skrevet av ei som ikke selv har syndromet. Jeg er helt lamslått over at hun likevel har klart å fange alle disse følelsene, tankene og opplevelsene meste parten av oss går igjennom. Det er nesten så jeg ikke har ord for å beskrive hvor god denne boken er.

Historien handler om 3 kvinner på forskjellige stadier i livet som sliter med barnløshet. Jeg kunne uten tvil kjenne igjen alle følelsene relatert til MRKH, jeg så mine medsøstre når jeg leste boken.
Likevel tenkte jeg til slutt ikke over at det handlet om kvinner med MRKH engang, boken hadde vært like bra om jeg ikke hadde hatt MRKH.

«Moira staired into his eyes and tried to take inn everything he had said.She tried to believe the words had shared with her. She tried to accept that this wasn’t her fault, but she couldn’t.

Den grep meg i hjertet, den brakte tilbake minner, jeg var 100 % i boken. Den tok meg steder jeg ikke har vært på lenge, og den ga meg en emosjonell reise fra start til slutt.

Er boken for MRKH relatert slik at den ikke er interressant for andre å lese?
Her kan jeg si et stort NEI ! Du trenger absolutt ikke ha MRKH for å elske denne boken eller ha noe forhold til syndromet i det hele tatt.  Boken er vel vert å lese!

Boken har noen vendinger som du overhode ikke ser komme, og som gjør hele denne reisen gjennom boken til en overveldende opplevelse.

Det er sterkt, gripende og oppløftende på en og samme tid.

Lommetørkle bør være klart på forhånd.

En av de mange følelsene jeg kunne relatere meg til i boken  var blant annet denne:

«She had never felt quite good enough, not quite up to scratch; as though her imperfections on the inside could somehow be seen on her face.»

Boken kan kjøpes her

Jeg og Kristen Peterson har startet en lukket gruppe på Facebook for dem som har lest boken og ønsker å prate om den. Gruppen er lukket så vi ikke avslører noe for dem som ikke har fått lest den enda. Send en melding til Kristen Peterson eller Lise Gimre på Facebook om du ønsker å være med i gruppen.