Det er mange barn som trenger en mor og en far, ett trygt hjem. Adopsjon kan være en lang og tidkrevende prosess, og det koster litt penger men det er en fin ting å gjøre om man har muligheten til det. De sier at barn som adopteres fødes med hjertet.
Krav til Adoptivforeldre
- Det er et grunnleggende vilkår i adopsjonsloven og Barnekonvensjonen at det bare kan gis adopsjonsbevilling når det kan antas at adopsjonen vil bli til gagn for barnet.
- Retningslinjene for undersøkelse og godkjenning av adoptivhjem utleder hva som ligger i dette.
- Nedre aldersgrense for å bli adoptivforeldre er 25 år.
- Det finnes ingen øvre aldersgrense, men retningslinjene er at søkere ikke bør være over 45 år.
- En vurdering av alder beror også på en vurdering av søkers omsorgsevne i et fremtidsperspektiv på minst 15-20 år.
- Det stilles krav til trygg og stabil økonomi, god fysisk og psykisk helse og ekteskapets varighet og stabilitet.
- Enslige kan adoptere, men dette har blitt vanskeligere.
- I tillegg til disse krav, må søkere tilfredsstille krav fra organisasjonenes samarbeidsland.
Kilde: Bufetat
Adopsjonskostnader pr Januar 2014 :
- Samlede forskudd er satt til kr 175 000 og innbetales i tre omganger:
- Første forskudd: kr 10 000. Betales når man registrerer seg som søker i foreningen. I tillegg oppfordres det til å gi et frivillig bidrag til bistandsfondet på kr 1 000.
- Andre forskudd: kr 88 000. Betales etter at man er godkjent av Bufetat. I tillegg kommer obligatoriske innskudd til reguleringsfondet på kr 1 000 og risikofondet på kr 1000, samt et frivillig bidrag til bistandsfondet på kr. 1 500.
- Tredje forskudd: kr 77 000 betales etter at man har akseptert forespørsel om barn, men før avreise til barnets hjemland. I tillegg kommer et frivillig bidrag til bistandsfondet på kr 1 500.
- Dersom man tidligere har betalt et lavere beløp enn dagens forskuddsnivå, må søkerne betale et tillegg som er lik differansen mellom tidligere innbetalt beløp og det samlede forskuddsnivået på kr 175 000.
- Familier som adopterer to eller tre barn samtidig, betaler et fast tilleggsgebyr til grunnbeløpet. Dette tillegget er fra nyttår på kr 58.000 per ekstra barn.
- Bidragene til bistandsfondet var tidligere obligatoriske, men myndighetene har bedt oss om å endre dette til en frivillig ordning. Alle slike innbetalinger til bistandsfondet gir skattefradrag.
- Husk at reise- og oppholdsutgifter kommer i tillegg.
Husk også at adoptivforeldre mottar en statlig adopsjonsstøtte som i 2013 er på kr 45 330 etter hjemkomst. I Stortinget er det foreslått at denne økes til kr. 46 920 fra nyttår 2014.
Litt mer info om adopsjon her og her
Adopsjonsorganisasjoner
Tre norske adopsjonsorganisasjoner har i dag tillatelse til å formidle barn fra utlandet med sikte på adopsjon. Alle tre er non-profit-organisasjoner, og de samarbeider gjennom Norsk Adopsjonsråd. Det eneste landet alle har til felles er Kina, og de jobber for at det ikke skal være konkurranse mellom foreningene:
Samarbeidsland: Boliva, Chile, Colombia, Etiopia, Filippinene, India, Kina, Madagaskar, Mali, Nepal, Peru og Sri Lanka.
Samarbeidsland: Sør-Afrika, Thailand, Kina, India og Sør-Korea
Samarbeidsland: Bulgaria, Kina, Taiwan, Kenya og Ungarn.
Kilde: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet / Adopsjonsforum / Verdens barn / InorAdopt /
Haag-Konvensjonen om Adopsjon
Haag-konvensjonen om adopsjon har etablert et system for samarbeid mellom barnets opprinnelsesland og mottakerland når en adopsjon gjennomføres over landegrensene. Haag-konvensjonen trådte i kraft for Norges del 1. januar 1998.
Konvensjonen er en videreføring av prinsipper nedfelt i FNs barnekonvensjon og slår fast at det er nødvendig å treffe tiltak for å sikre at internasjonale adopsjoner skjer med respekt for barnets grunnleggende rettigheter. Den skal videre sikre at bortføring av og handel med barn ikke finner sted. Konvensjonen inneholder regler for hvordan samarbeidet om internasjonale adopsjoner skal foregå mellom opprinnelseslandene og mottakerlandene.
Konvensjonen tar utgangspunkt i FNs barnekonvensjon, og bygger på prinsippet om barnets beste. Barn skal først og fremst gis mulighet til å forbli under omsorg fra sin egen opprinnelige familie. Samtidig erkjenner konvensjonen at internasjonal adopsjon kan gi et barn fordelen av en varig familie når det ikke finnes en egnet familie for det i opprinnelsesstaten.
Videre har konvensjonslandene forpliktet seg til å sikre at bortføring eller handel med barn ikke finner sted. Dette er et hovedformål ved konvensjonen. Opprinnelseslandet skal blant annet kontrollere at samtykke til adopsjon er reelt, og at samtykke ikke er gitt som følge av betaling eller annen godtgjørelse. Morens samtykke skal være gitt etter fødselen. Mottakerlandet skal blant annet kontrollere at de som ønsker å bli adoptivforeldre egner seg for adopsjon.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er, med henvisning til Haag-konvensjonen, utpekt som sentralmyndighet i Norge for all internasjonal adopsjon.
Haag-konvensjonen om adopsjon er gjennomført i norsk rett ved adopsjonsloven.
Kilde: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Adopsjon
MRKH Norge 