Litt mer om AIS

AIS – ANDROGEN INSENSITIVITY SYNDROM

Frem till 8 ukers graviditets alder har hvert foster, være seg det er av mannlig eller kvinnelig genetiskt kjønn, som formål og utvikle enten mannlig eller kvinnlig kjønnsorgan. Hos et genetisk mannlig foster (XY), behøver man aktiv innvirking av mannlig hormoner (androgener) for fullstendig utvikling av mannlige kjønnsorganer. Om det ikke finnes en påvrikning av dette adrogenet, utvikles kvinnelig kjønnsorgan.
AIS (tidligere kalt testikulær feminisering) er enkelt forklart forandring av kjønnsorganet under fosterutviklingen. Ved AIS har fosteret mannlige kjønnskromosoner (XY). Fosterets teksikler (gonader) utvikles og begynner og produsere androgener, (eks på et androgen kan være testosteron), men disse mannlige hormonene kan ikke gi en fullstendig utvikling av mannlige kjønnsorganer pga at vevet hos fosteret er ufølsomme for androgener. Dette er et uvanlig tilfelle, og fører til at de ytre kjønnsorganer forsetter og utvikles i kvinnelig retning, mens utvikling av de indre kjønnsorganer undertrykkes av et annet hormon som produseres fosterets testikler.

Årsaken til AIS er en mutasjon, en feil i genet med betegnelsen AR. Dette genet ligger på X-kromosomet, som er et av de kjønnsbestemmende kromosomene. Genet styrer dannelsen av et protein kalt androgenreseptor (AR). Androgenreseptor har som oppgave å formidle effekten av mannlige kjønnshormoner til kroppens celler. Ved mangel av eller helt ødelagt protein uteblir utviklingen av mannlige kjønnstrekk.
Det er en arvelig tilstand som overføres fra friske kvinnelige bærere. En mor som er bærer av defekten kan enten få en gutt med AIS eller en får en jente som er bærer av det defekte genet akkurat som hun selv er. ( Man kan testes om man er bærer av dette genet).

Det finnes 3 former for AIS:

1) CAIS – fullestendig ufølsomhet for mannlig kjønnshormon (complete androgen insensitivity syndrom)
Når cellene ikke lar seg påvirke av de mannlige kjønnshormonene, blir den ytre kroppsutviklingen helt og fullt kvinnelig.

——> Personer med CAIS mangler indre kvinnelige kjønnsorganer, men har normale ytre kvinnelige kjønnsorganer. Klitoris er liten, skjeden er kort og ender blindt. Testikler finnes alltid, i bukhulen eller lyskene. Disse produserer testosteron, men ikke spermier. Kvinnelig pubertet utvikles ved AIS, iom at testiklene produserer testosteron som omvandles til østrogen. Personer med CAIS har fysisk utseende som kvinne, kvinnelig kjønnsidentitet og feminin kjønnsrolleatferd.
I puberteten har ungdommene normal vekst og utvikler kvinnelig kroppsform, med bryster og kvinnelig fettfordeling. Kroppsformen er ytterst kvinnelig med normale – ofte velutviklete bryster. De får lite eller ingen behåring på kjønnsorganene og under armene. Hudproblemer som kviser og uren hud er sjelden. (kviser er koplet til androgen effekt. Enkelt forklart: kroppen er ikke motakelig for kviser). Slutthøyden er noe høyere enn gjennomsnittet for kvinner. Mange AIS kvinner har blitt fotomodeller. Tørre øyne syndrom og lysfølsomhet forekommer. Litt lengre lemmer og større hender og føtter på grunn av en forholdsmessig større vekst enn upåvirket kvinne.

Kvinner med CAIS mangler eggstokker og livmor. Dermed uteblir menstruasjonen, og de kan ikke bli gravide.
Diagnosen stilles vanligvis først i tenårene, ved uteblitt menstruasjon og manglende kjønnshår. Iblant stilles den hos barn med lyskebrokk som viser seg å inneholde testikkelanlegg.
Personer med CAIS er oppdratt som kvinner. De er født fenotypisk kvinnelig, og nesten alltid vise en kvinnelig kjønnsidentitet sammen med en seksuell orientering av androphilia (dvs. en seksuell tiltrekning til menn).

Det finnes en risiko for kreftforadringer i testiklene etter puberten. Det anbefales derfor at de fjernes. Jenter med CAIS kan ikke maskuliniseres av hormonbehadling ettersom de er helt ufølsomme for androgener. Når disse fjernes trenger man hormonell substituttbehandling. Dette for og unngå overgangsalderen og benskjørhet og for å beskyttes mot hjertersykdommer.

Forekomsten av AIS er usikker, men angis å være 1-5 per 100 000 fødte gutter. Årlig fødselstall i Norge er omkring 60 000 barn, altså fødes det ikke nødvendigvis noen med AIS hvert år her i landet. Det er svært sjelden at det fødes barn med fullstendig insensitivitet, mens delvis insensitivitet er noe vanligere. Årlig fødes det 10-12 barn med forstyrrelser i kjønnsutviklingen (DSD) i Norge.

2) PAIS – Delvis ufølsomhet for mannlig kjønnshormon (partial androgen insensitivity syndrome)
Ved PAIS gir en delvis ufølsomhet for mannlige kjønnshormoner svikt i utviklingen mot en maskulin kropp, med trekk som varierer med følsomhetsgraden. Den nedsatte følsomheten kan skyldes at androgenreseptoren bare delvis fungerer, eller at kun en mindre del av kroppens celler har normal reseptor. En følge kan være at det ved fødselen er vanskelig å bestemme barnets kjønn. Penis kan være liten og ligne en forstørret klitoris. Noen ganger kan det være vanskelig å se om barnet har kjønnslepper eller pung, fordi pungen er delt og ser ut som ytre kjønnslepper. De fleste er født med hypospadi, som betyr at urinrøret munner ut på undersiden av penis. Barnet har testikler, men disse kan være på feil sted, som i bukhulen eller i lyskekanalen.
Kroppsformen blir ofte femininisert i puberteten, med kvinnelig brystutvikling. Fertiliteten er vanligvis nedsatt.

3) MAIS – mild ufølsomhet for mannlig kjønnshormon (mild androgen insensitivity syndrome)
Ved MAIS er ytre kjønnsorganer helt mannlige. I puberteten er kvinnelig brystutvikling vanlig. Noen har lite ansikts- og kroppshår, liten penis og opplever impotens. Spermiedannelsen kan være svekket. I enkelte tilfeller synes det eneste avviket å være infertilitet.

kvinne med AIS

%d bloggere like this: