Selv om man mangler skjeden, eller har en kort skjede så er likevel de seksuelle følelsene der. Man blir opphisset, man kan få orgasme og man kjenner på alle disse normale seksuelle følelsene men man får ikke helt utløp for dem. For mange er det ofte svært smertefullt å ha samleie de første gangene, for noen de første årene, avhengig av hvilken type behandling man fikk ifb med MRKH.

Man må alltid forklare partneren hva man feiler når man går inn i ett nytt forhold, dette kan gjøre ungdomstiden og 20 årene vanskelig for noen. Om man blir forelsket kan man ikke  la seg rive med på samme måten. En ting er at man ikke fungerer helt normalt seksuelt, man  kan i tillegg ikke få barn. Dette er ting partneren må få vite om og ta stilling til.

For mange er det i tillegg vanskelig å snakke om syndromet , og  ikke alle er like forståelsesfulle, noe som kan være vondt om det er en person man er blitt  glad i, eller forelsket i.

For mange jenter kan det føles skamfullt å ha MRKH , uten oppfølging og støtte kan det bli en svært vanskelig og ensom prosess å gå igjennom.