MRKH Norge

Trust me im a doctor

I følge undersøkelser som kom frem på BBC programmet  «trust me im a doctor» som handlet om livmortransplantasjoner er det flere som trenger en livmor enn mennesker som trenger nyrer. I tillegg trenger flere av disse jentene (mrkh) begge deler.

Tall og Fakta om Fosterhjem

 Tall og fakta om fosterhjem

Generelle tall og fakta om fosterhjem i Norge
  • Pr 1.1.2011 bodde 9 225 barn og unge i fosterhjem.
  • Flere enn 1000 nye barn og unge trenger fosterhjem hvert år.
  • I dag har 169 barn og unge og ventet på fosterhjem i mer enn 6 uker.
  • Behovet for fosterhjem øker med 10 % hvert år.
  • Det er spesielt behov for flere fosterhjem til ungdom mellom 15 og 17 år.
  • For de fleste barn og unge er fosterhjem et bedre alternativ enn institusjon. Dette gjelder også for barn og unge med store hjelpebehov, noe som betyr økt behov for egne tiltak i fosterhjemmene.
  • 30 % av fosterforeldrene er frikjøpt på heltid og 19 % frikjøpt på deltid – det vil si at en av fosterforeldrene er hjemme på heltid/deltid for å ivareta omsorgen for barnet.
  • Bruk av forsterkningstiltak i hjemmene har hele tiden vært økende, men spesielt sterkt de siste årene.
  • I 2004 var det satt inn forsterkningstiltak i 25,5 % av fosterhjemmene. I 2010 var andelen økt til 43 %.

Tall hentet  fra Fosterhjem.no

Den store sorgen

Jeg har lyst å prate litt om den sorgen jenter med #MRKH går igjennom.
Sorgen over å ikke kunne bære frem sitt eget barn.

De fleste jentene blir diagnostisert i tenårene ifb med at menstruasjonen uteblir, i de aller fleste tilfellene får også jentene beskjed om at livmoren er defekt eller fraværende, rester av livmoren blir operert ut. Som regel beholder man eggstokkene sine.

Siden jentene enda er så unge synker ikke alltid konsekvensen av dette helt inn. Man har også en skjede som skal opereres eller dilderes og det er der hovedfokuset ligger i perioden etter man er diagnostisert.

Først på et senere tidspunkt kommer sorgen og forståelsen over tapet av livmoren.
Uten denne kan man ikke bli gravid. De aller fleste jenter har på ett eller annet tidspunkt lekt mor og barn og sett det som en naturlig del av det  å være voksen. Skape en familie . For dem som ikke er rammet så er svaret som regel utelukkene og uavhengig av hvilkelt land man er fra, “det er jo trist MEN du kan jo adoptere eller bruke surrogatmor.
Og ja, det finnes løsninger også for dem som ikke selv kan få egne barn, men er det så enkelt som mange får det til å høres ut som? Og er det egentlig der løsningen ligger?

Nei mener jeg, det er ikke slik at bare fordi man har mulighet til å skaffe barn på andre måter, ikke skal få lov til å sørge over tapet ved å
ikke kunne gjøre dette på den naturlige måten.
Å kunne bære frem og lage et barn er en av de mest grunnleggende egenskapene et menneske har, uten denne egenskapen ville vi ikke eksistert.
Det er kvinnen som gjør den tyngste jobben og det er for mange kvinnens største jobb i livet.
Det gjør noe med deg som kvinne når du ikke kan bære frem ditt eget barn. Det gjør at mange får dårlig selvtillit, noen synes det er vanskelig å finne kjæreste og etablere seg.
Når venninner begynner å få barn og går gravide forsterkes sorgen. Man blir misunnelig og får mange tanker om hvordan det ville vært å være gravid selv. Man ender opp med å unngå og treffe dem så langt det lar seg gjøre, for man orker ikke å stadig bli minnet på at man selv ikke kan bli gravid.
Er det nære venner så er det natulig at man tar del i babyshower og treffes underveis i graviditeten, mange jenter setter opp en maske , smiler og gratulerer, mens de gråter på innsiden. Samtidig føler de også oppriktig glede på vegne av venninnen eller vennen og unner dem selvfølgelig å få et barn. Det er likevel lov å føle på misunnelsen og det er lov å sørge.
Det tar tid å bearbeide og akseptere denne sorgen.  Den kan komme sterkere i perioder og det kan ta lang tid før man kommer til det punktet at man ønsker å undersøke andre muligheter.

Selv om det finnes flere alternativer så er det ikke å legge skjul på at det er både en lang og dyr prosess som for mange kan virke som en lang vei å gå. Adopsjon er mulig fra de aller fleste land , men det er dyrt og det kan ta lang tid før man får et barn. Det som er positivt er at man får mulighet til å gi et barn all den kjærligeten det trenger, og et lite barn får foreldre som de kanskje ellers ikke ville ha fått.

Surrogati er også et alternativ, men det er ikke alle land som tillater dette.  I Norge er ikke dette lov. Dette er også en dyr økonomisk prosess, forskjellen her er at man kan bruke sine egne egg og mannens egg, og så låner man en livmor til en annen kvinne som bærer frem barnet for deg. Dette fungerer fint der det er skrevet skikkelige avtaler på forhånd slik at det ikke oppstår uenigheter etter at barnet er født.

I noen land kan man også være fosterforeldre, det vil si at man tari mot et barn som av forskjellige årsaker ikke kan bo hjemme hos sine biologiske foreldre, barna kan trenge et hjem i en kort eller lang periode. Som fosterforeldre får man ikke sitt eget barn som ved adopsjon eller surrogati, og i de fleste tilfeller er barna der for en kort periode, eller de er tidlig i tenårene når de flytter inn. I Norge er det stort behov for fosterforeldre, og også dette er flott måte å hjelpe barn på.

I noen land har det blitt gjort forsøk på livmortransplantasjoner. Så langt har ikke dette ført frem til noen vellykkede graviditeter. Den lengste gikk gravid i 8 uker før det oppsto komplikasjoner og hun aborterte. Men de forsker på dette i noen få land så at dette kan bli en mulighet i fremtiden er ikke umulig.

Noen velger også å leve uten barn. Det kan være forskjellige årsaker til det, og selv om de velger å leve uten betyr ikke det at de hadde ønsket det anderledes om de hadde hatt muligheten til å bære frem et barn på egenhand.

Selv om MRKH også har andre symptomer som er tunge å fordøye er det ingen tvil om at flertallet av disse jentene opplever tapet av livmoren som det største.
Og de ønsker ikke oppmuntrende ord om at det finnes andre muligheter, men aksept, trøst, støtte og forståelse for den sorgen de går igjennom. At man tør å prate om det. De vet allerede om de andre mulighetene, det gjør dessverre ikke sorgen noe lettere. Den må gjennomgås før man kan tenke videre på andre måter å få barn på.

Først når sorgprosessen er over er man klar for å ta i mot gode råd om andre alternative måter å få barn.
Og også i denne prosessen trenger man støtte og aksept for veien man velger å gå.

Det viktigste budskapet må være at vår sorg blir møtt med aksept og respekt på lik linje med andre sorger og at man blir tatt på alvor når sorgen kommer.

Psykisk Helse og Seksualitet

Tirsdag 8 Oktober arrangerer Energiverket i Kristiansand et møte med dette temaet.
Møtet er åpent for alle så det er bare å møte opp kl 1730.

Er Psykisk Helse og seksualitet noe som er gjeldende for jenter med MRKH?
Ja mener vi, selv om MRKH i utgangspunktet er et fysisk «syndrom» og i stor grad blir behandlet deretter, så er det mange jenter som får psykiske plager nettopp pga de fysiske defektene som påvirker vår seksualitet og evne til å bære frem egne barn. De psykiske arrene hos jenter med MRKH er mye større enn de fysiske, og det er viktig at det settes fokus på dette. Dette møtet går generelt på psykisk helse og seksualitet og har du mulighet til å delta så vil jeg anbefale deg å ta turen. Det er helt gratis og det er flotte mennesker som jobber der og Lise fra MRKH Norge vil også være til stede på dette møtet som deltaker.

1268749_569319713115864_1976933156_o

Vagina Monologen

Esther Morris ble diagnostisert med MRKH som 13 åring, tidlig på 70 tallet. Det skulle dog ta mange flere år før hun visste at det var MRKH hun var rammet av.
Hennes historie er sterk, rørende og preget av alvor men også med små glimt av humor.
Esther jobber i dag med å holde foredrag om MRKH i USA og driver MRKH organization,inc
Historien gir et innblikk i de tanker ,følelser og opplevelser hun hadde i tiden etter diagnosen , som nok mange jenter med MRKH kan kjenne seg igjen i selv den dag i dag, uavhengig av hvilket land de kommer fra.

Historien viser også at det heldigvis er blitt noe bedre ift hvordan man blir møtt på sykehuset og hjelpen man får i dag kontra den gang,
selv om det på mange områder også nesten har stått stille de siste 30 årene.
Det er selvsagt også noen forskjeller ut i fra hvilket land man bor i, noen er kommet lenger frem enn andre på dette området.

Undersøkelser viser at Norge har et forbedringspotensiale når det gjelder informasjon, veiledning og oppfølging til jentene som får diagnosen.
I Norge fødes det ca 5-6 jenter pr år med MRKH.
Det er viktig at de blir hørt og får all den oppfølgingen de trenger.

Les monologen her 

Norge trenger flere fosterforeldre

En viktig artikkel på NRK i dag . Norge trenger flere fosterforeldre, det er mange barn som trenger et godt å trygt hjem. Kanskje noe å vurdere for deg med #MRKH ? Har du spørsmål om hvordan gå frem, tips eller råd ta gjerne kontakt med oss på  mrkh@mrkhnorge.no

Utdrag fra artikkel :
– Behovet for nye fosterfamilier har aldri vært større, sier rådgiver Sissel Haugland ved Fosterhjemsrekruttering region vest til NRK.

Bare i Hordaland og Sogn og Fjordane venter 215 barn på et bedre hjem.

– På landsbasis trenger vi minst 1000, sier Haugland.

 Les hele artikkelen her 

I Believe- Quote

942777_536086289798156_1332729066_n

Derya måtte avbryte svangerskapet

Kvinnen fra Tyrkia som var første kvinne i verden som fikk transplantert inn en livmor, og siden ble gravid, måtte avbryte svangerskapet i uke 8 da barnets hjerte sluttet å slå.

Les mer

Eva Braun

Visste du at Eva Braun, Hitlers kone hadde MRKH ?

I boken «The untold story of Eva Braun» av Thomas Lundmark kan man lese om dette.

%d bloggere like this: