Debatten om eggdonasjon går hett i disse dager etter at et flertall på ni av Bioteknologirådets 15 medlemmer  anbefalte at man burde gå inn for å tillate eggdonasjon i Norge.

Min første tanke var selvsagt Ja, så klart det bør bli lov, spermdonasjon er jo tillatt. Og som infertil kvinne vet jeg hvor stort savnet etter et barn kan være . At dette er en mulighet kvinner bør få lov å benytte seg av i Norge.

Jeg er for surrogati, en lovliggjøring av eggdonasjon kan øke mulighetene for at også surrogati blir tillatt i Norge. Motstanden er stor for begge deler.

Etter å ha tenkt litt kjenner jeg at jeg har full forståelse for debatten rundt dette temaet. Det å gi bort eggene sine til en annen kvinne. En flott, nobel og fantastisk ting å gjøre som kan gjøre drømmer virkelig for kvinner som av ulike årsaker selv ikke har disse eggene.

På den andre siden kan vi ikke komme bort i fra at barnet genetisk alltid vil tilhøre en annen kvinne enn den som oppdrar barnet. Og selv om jeg tror at dette ikke vil ha noe å si for barnets følelse av kjærlighet og tilhørighet, så kan jeg ikke si det sikkert.

Bør barnet vite hvem den genetiske moren er? Her tenker jeg umiddelbart at ja det bør det.  Hva om donoren har donert bort flere egg, eller har egne barn, i verste fall kan man ende opp med å inngå et forhold til sin egen søster eller bror, fordi dem stammer fra samme donor mor. Hva da? Hvordan kan man gardere seg mot slikt? Vil  barnet få tanker rundt sin genetiske familie og aner? Har det genetiske noe å si emosjonelt for barnet?  Dette kan kun de som er barn av donoregg besvare, vi andre som kom til på naturlig vis kan ikke tenke oss frem til eller besvare disse spørsmålene.

Og gi bort en så liten men likevel så stor del av seg selv er noe som må tenkes nøye igjennom. Sannheten er at en del av deg og ditt DNA vil for alltid tilhøre noen andre. Et menneske som er ditt kjøtt og blod, et menneske du aldri vil kjenne. Kan du leve med det?
Det ligger noe veldig uegoistisk og omtenksomt i å donere bort sine egg, for å gi andre muligheten til å få mammadrømmen oppfylt. Det er ikke en avgjørelse som får konsekvenser i noen dager og så er det over, dette er en avgjørelse som vil lage nytt liv, som vil endre liv, som vil vare live ut.  Det samme kan vel sies om adopsjon, det ligger en enorm omtanke i å adoptere bort sitt eget barn, og kunne se at man ikke kan gi barnet det livet det fortjener og trenger..Adopsjon er ikke forbudt i Norge.

Adopsjon er lov, men ikke eggdonasjon, og selv om det er to ulike prosesser og grunner til at barna enten blir adoptert eller blir til via eggdonasjon, tror jeg barnas  følelser og tanker rundt sitt genetiske opphav og sin familie som de har vokst opp med er ganske like og med samme utgangspunkt.

Selv om eggene som doneres bort er fra friske kvinner som kan ta vare på barn, så er kanskje ikke det å få et donor egg så mye mer annerledes enn å adoptere et lite barn eller en baby.  Din egg donor har pr i dag ikke lov til å gi deg ett av sine egg, som så kan befruktes på laboratoriet med dine manns sædceller, bli til et lite egg som kan plantes inn i din livmor, som vokser til et lite foster, som du selv kan bære i din mage og føde på naturlig vis, og som lovlig er ditt barn i det øyeblikket det ser verden for første gang. Som blir lagt på ditt bryst så fort det er ute. Dette er i 2015 ikke lov i Norge.
Men den samme kvinnen har lov til å ha sex med din mann, bli gravid, bære frem dette barnet , og så velge å adoptere det bort til deg og din mann. Siden din mann uansett tilfelle vil være den biologiske og genetiske faren. Så hvis denne kvinnen virkelig vil hjelpe et par med å få barn så kan hun på lovlig men uetisk vis gjøre det.
Adopsjon er lov, men ikke eggdonasjon, og selv om det er to ulike prosesser og grunner til at barna enten blir adoptert eller blir til via eggdonasjon, tror jeg barnas  følelser og tanker rundt sitt genetiske opphav og sin familie som de har vokst opp med er ganske like og med samme utgangspunkt. Faktisk tror jeg Eggdonasjonsbarn lettere kan forholde seg til det, da de ikke har blitt forlatt slik adopsjonsbarn ofte har.

Adopsjonsbarn lever lykkelige liv og skiller seg ikke noe annerledes ut en tradisjonelle barn. Tenk hvor sterkt ønske disse foreldrene har om å få bli foreldre. De legger seg ikke bare ned i sengen en kveld så er jobben gjort. Disse blir ikke plutselig og uventet foreldre. For disse menneskene er det dessverre ikke så lett. Dette er mennesker som bruker årevis på å planlegge, tilrettelegge, vente og bli godkjent for den prosessen de velger for å få drømmen om barn oppfylt, i tillegg kommer kostnadene som løper uansett prosess man velger.  Disse barna er virkelig ønsket og elsket i lang tid før de faktisk kommer til sine foreldre. De er virkelig skapt i kjærlighet.

Jeg håper surrogati en dag vil bli lov i Norge.  Surrogati med egne egg synes jeg burde være lov for dem som av medfødte eller medisinske årsaker ikke kan bære frem egne barn. I slike tilfeller benyttes egne egg og mannens sperm, disse settes så inn i en annen kvinnes livmor, som så bærer frem barnet for deg. Genetisk er barnet ditt.  Hvis pingvinmoren ruger på nabofruens egg til barna klekker ut, så er det fremdeles nabofruens barn.
Mange kvinner ønsker å være surrogatmor, og med de rette kravene stilt ser jeg ingen etiske problemer med at dette skal være lov.

Slike krav bør gjelde eggdonasjon også. Det bør være medisinske eller medfødte årsaker til at man får benytte denne type hjelpemidler. Man kan ikke tillate surrogati fordi mor ønsker å beholde kroppen sin eller som av umedisinske grunner ikke gidder å føde selv. Man bør heller ikke få bruke andres egg fordi man selv har ventet for lenge og på tampen av overgangen ombestemmer seg og vil bli mor likevel. Poenget mitt er at det bør innvilges i de tilfellene hvor kvinnen uforskyldt er i en situasjon som gjør at hun ikke kan få egne barn eller bruke egne egg.

I VG sin artikkel “Stans forslag om eggdonasjon” sier Rådsmedlem Inge Lorange Backer at de er redde for at en lovliggjøring av eggdonasjon vil  åpne opp for å lovliggjøre surrogati. Det er trist at noen skal være redde for surrogati. Være redde for å skape nytt liv, skape en fremtid og skape en familie på en utradisjonell måte. Være redde for at voksne mennesker har et annet syn og andre ønsker enn dem selv. Er redde for at et barn skapt og oppdratt i kjærlighet ikke skal tåle det.

Det bør heller tilrettelegges med lover og regler for en god prosess og gjennomføring i stede for å totalforbys.

I et land hvor Poker var forbudt frem til 2015 så kan man ikke forvente at en lovendring om Eggdonasjon eller surrogati skal bli en enkel  kamp å vinne.

Jeg håper vi en dag kommer dit hvor vi som voksne mennesker selv kan få bestemme hva vi ønsker å gjøre med våre liv og våre kropper. Vi er alle forskjellige, og ingens mening bør være viktigere enn andres.  La de som ønsker det få muligheten til selv å bestemme og ta sine egne valg.

La oss gi disse barna en sjanse til å komme til verden, til å vokse, bli elsket, og å si sin mening om sine liv er verd å leve eller om de finner det totalt verdiløst fordi dem ble til på en litt utradisjonell måte.