Jeg sitter her å ser på bildet av deg lille Vincent,du ser helt perfekt ut der du ligger, hele verdens mirakel, født via en transplantert livmor hos din mamma som er født med MRKH. Hun er 36 år , like mange år som meg.

Jeg er så glad, veldig glad på din mamma’s vegne Vincent, og på vegne av alle andre jenter i denne verden som har kjent på den knuste mamma drømmen, fordi de mangler livmor. For alle kvinner som nå har fått et nytt håp og en drøm som kan bli virkelig.

Vi vet at det finnes alternativer som adopsjon og surrogati. Det har vi fått høre i mange år.

Likevel er det mange som sørger over å ikke kunne få barn på naturlig vis. Det å aldri kunne få kjenne et liv vokse inni seg, få oppleve det første øyeblikket i det barnet blir født og det båndet som umiddelbart oppstår, muligheten til å velge selv når man skal få barn, planlegge og glede seg i de 9 mnd et svangerskap tar. Alle disse magiske tingene som en vordende mor må igjennom.

Slik en mor ville gjort alt i verden for sitt barn, er det mange kvinner som ville gitt alt i verden for å få ett.

Selv om jeg er overveldet av glede over nyheten  og hva det kan bety for de som enda er unge og infertile , så kjenner jeg også at det stikker.

Det stikker i brystet og det klumper seg i magen, tårene presser på. For ja jeg skulle så gjerne hatt muligheten til å kjenne mitt barn vokse inni meg. Glede meg sammen med min kjære, se magen vokse uke til uke, kjenne det første sparket, slite med å bøye meg, melkespreng i puppene, klær som blir for små, rygg som verker, tanker om hvordan fødselen vil være, pakke fødebagen,vagge rundt som en gås og vente i spenning.  Det å få oppleve øyeblikket hvor barnet kommer til verden og ser sin mor og far for første gang. Få kjenne en nyfødt liten bylt som ligger på magen min, den intense forelskelsen og kjærligheten som oppstår umiddelbart mellom meg og barnet.
Jeg skulle gjerne hatt dette håpet og denne nyheten når jeg enda var ung nok til å kunne drømme om det som en mulighet. Jeg skulle veldig gjerne hatt en livmor.

Jeg skulle ønske jeg ikke trengte å ta fra min kjæreste muligheten til å få egne barn, til å få oppleve  et slikt mirakel. For så lenge han er sammen med meg, innebærer det også å velge bort kanskje noe av det vakreste man kan oppleve i livet. Det er en stor oppofring og man kan ikke unngå å føle seg elsket når han likevel velger å være med meg. Samtidig stikker det i samvittigheten ved at å være sammen med meg mister han muligheten til å oppleve alt dette.

Noen av de sterkeste tingen vi opplever på godt og vondt i livet er muligens når noen kommer til verden og når noen forlater den. Det må ihvertfall stå høyt oppe på listen.

Mine tanker går også til denne flotte mamman din Vincent, som har fått denne gaven å være din mor. Hvilken lykke hun må kjenne på nå. Født uten livmor, helt uten håp om å noen gang føde sitt eget barn, og nå mot alle odds har hun gjort nettopp det. Større lykkerus enn det tror jeg ikke du finner! Det må føles veldig surrealistisk for henne og hun føler seg nok som verdens lykkeligste og heldigste kvinne. Og jeg unner henne det av hele hele mitt hjerte!

– Jeg har båret på en stor sorg ettersom jeg trodde at jeg aldri skulle få bli mamma. Nå har det umulige blitt til virkelighet, forteller den nybakte moren om gutten som har fått navnet Vincent.– Så fort jeg kjente denne perfekte baby-gutten på brystet mitt, kom gledestårene og en enorm lettelse, sier hun.Vincents mamma

Jeg kjenner at jeg må la noen tårer falle, i glede og i sorg, over denne flotte nyheten.

Selv om jeg har visst i 2 mnd allerede at dette kom til å gå bra,  noe vi ikke kunne dele da dette selvsagt var konfidensielt, så er det likevel utrolig sterkt at det nå endelig er offisielt og at alt har gått så bra som det har gått. Nå er det virkelig og hele verden vet om det.

Og aller sterkest har det vært å se det håpet som er tent hos unge jenter med MRKH verden over de siste 24 timene.

Hvor sorg blir snudd til glede,håp og drømmer, det er så vakkert og rørende og se den gleden som har oppstått.

Kjære Lille Vincent, du er et mirakel og et symbol på håp,drømmer og muligheter. Et symbol på at ingenting er umulig så lenge man aldri gir opp. Du er elsket over hele verden av tusenvis av kvinner som har fulgt deg fra før du i det hele tatt ble til. Du er lyset i mørket for jenter verden over. Du er elsket høyere en du kan forstå nå men jeg er sikker på at du kjenner det med hver fiber i den lille kroppen din. Og en dag vil du forstå hvilket flott symbol og mirakel du er og hvor høyt elsket og lenge etterlengtet du var for dine foreldre.

Og det flotte legeteamet som står bak det hele, Mats Brannstrøm som startet hele prosjektet er en fantastisk mann. Hans øyne lyser av godhet. Liza Johannesson som jeg har gleden av å bli kjent med er et vidunderlig varmt, kjærlig,forståelsesfull ,dyktig,kunnskapsrik og tøft menneske.

Liza Johannesson – Poland MRKH Meeting (congress)

Tenk alle fordommene de har stått i mot, med hele verdens øyne rettet mot seg, har de likevel klart det ingen har klart før dem.  Det er nesten ikke til å tro. De er elsket og respektert av tusenvis av kvinner og menn verden over for deres arbeid og mot som er vist i denne prosessen. For at de aldri ga opp og for det håpet de har gitt dem. For at de har kjempet for deres muligheter og drømmer om å bli mamma med sin egen kropp.

Jeg er så glad på vegne av alle unge og kommende generasjoner med MRKH jenter som nå kan få et nytt håp og en ny drøm den dagen de får beskjed om at de ikke kan føde egne barn..

English Version here