Jeg har to hjertesaker jeg brenner veldig sterkt for.

Den ene er selvfølgelig MRKH Norge, hvor jeg brenner etter å skape en større forståelse blant leger, helsesøstre, helsevesen og i samfunnet generelt for hvordan det er å leve med dette syndromet. Hvordan syndromet påvirker oss psykisk og utfordringene vi lever med.  For en fremtid hvor også vi får muligheten til og selv ta et valg om vi vil ha egne barn eller ikke.  For at jenter som får diagnosen ikke skal føle seg alene, men finne informasjon og få muligheten til å treffe andre jenter som er i samme situasjonen.

Den andre saken jeg brenner for er Voksne For Barn (VFB). En organisasjon som jobber for å trygge barns oppvekst og sikre en god psykisk helse. Dessverre er det alt for mange barn som opplever omsorgssvikt i en eller annen form, som går gjennom sorger og traumer uten å bli sett eller hørt.
Jeg var ett av disse barna, som i mange år før jeg fikk MRKH diagnosen allerede hadde fått kjenne på hvor brutalt og rått livet kan være.
Da jeg var 7 år gammel ble min far fengslet for drap, 5 måneder senere tok mamma selvmord. Jeg bodde hos to forskjellige tanter i løpet av to år, hvor den ene brukte vold mot meg, før jeg fikk flytte tilbake til pappas nye kjæreste som allerede hadde 2 barn som bodde på barnehjem.

Deretter var det år fylt med alkohol, rus, vold og krangling. Alle visste men ingen gjorde noe, hvor var barnevernet og det som skulle vært min beskyttelse? Hvor var de voksne?

Når jeg endelig tok kontakt selv med barnevernet som 16 åring for å få mitt eget sted å bo, klar for å stå på egne ben i fred og ro, så fikk jeg MRKH diagnosen og beskjed om at jeg ikke kan få egne barn.

De neste årene gikk livet mye opp og ned før jeg fikk psykiatrisk hjelp som 26 åring, endelig så livet lysere ut, så tok også pappa selvmord bare noen måneder senere.

Jeg kom meg igjennom også det,  og siden den gang har livet bare blitt bedre og bedre.

Jeg har alltid hatt et håp, en tro og et ønske om at morgendagen blir bedre. Og det ble den til slutt 🙂

Og det er alle disse opplevelsene opp gjennom årene som har gjort meg til den jeg er i dag, det er dette som gjør at jeg brenner så sterkt for barn som har det vanskelig, for at de voksne skal lære å se og tørre å gjøre noe når de ser.

Noen ganger trengs bare den ene voksne som ser og hører for å redde et barn, for å gi mot og håp til et barn/ungdom om en bedre fremtid.  At livet kan bli bra på tross av!

Jeg er derfor takknemlig for at jeg kan være talsperson for VFB samtidig som jeg også kan drive MRKH Norge!

Ta gjerne en titt på VFB sin hjemmeside – og følg dem på Facebook om du ønsker 🙂

• Lise

Mamma og Pappa