(scroll down for the english version )
Brittany Allen er 17 år og fra USA. Hun takket ja til å bli intervjuet av MRKH Norge. Hun fikk diagnosen som 16 åring, men har likevel en refleksjon og positivitet over livet som vi ønsket å dele med dere.
Hvor gammel var du når du fikk MRKH diagnosen og hvordan ble den oppdaget?
Jeg var 16 år når jeg fikk diagnosen. Jeg fikk aldri menstruasjonen og gikk derfor til legen for å få det sjekket. Det var slik det ble oppdaget.
Fikk du god informasjon av legen din?
Den første legen var forferdelig, hun fortalte meg om alt som kunne være galt og sammenlignet meg med Jamie Lee Curtis som har Morris (xy) syndromet. Noe som er helt forskjellig fra MRKH.
Min andre lege som var pediatrisk gynekolog var derimot fantastisk. Hun gjennomførte operasjonen min og følger meg fremdels opp.
Hvilke følelser kjente du på etter du fikk MRKH diagnosen ?
Jeg var sjokkert ! Ikke på en million år ville jeg trodd at noe slikt kunne skje med meg… Jeg var redd, nervøs og generelt oppskaket. Men det forandret seg fort !
Hva synes du er det vanskeligste med å ha MRKH
Det vanskeligste for meg var å finne en behandlingsplan som passet til min livsstil. Jeg valgte operasjon over dildasjon for det passet meg best!
Hvem støttet deg etter du fikk MRKH diagnosen?
Min familie, kjæresten min, hans familie og mine venner. Jeg var veldig åpen om min diagnose fra starten av for jeg ønsket så mye støtte som mulig. Alle ga meg en enorm støtte og oppmuntret meg gjennom diagnosen,tester,før og etter operasjonen. De er enda mine fjell som står støtt ved min side.
Hvor lang tid tok det før du aksepterte at du har fått MRKH syndromet og alt som følger med?
Det tok ikke så lang tid før jeg aksepterte syndromet. Jeg innså at jeg var fremdeles den samme personen som dagen før diagnosen, bortsett fra at jeg nå visste litt mer om meg selv. Jeg er ikke håpløs, jeg vil fremdeles ha barn og en dag bli en mamma og livet mitt vil gå videre. Noen dager er selvfølgelig hardere enn andre , men man kjemper seg gjennom dem og ser fremover. Jeg lever, jeg er frisk og jeg er lykkelig.
Hva hjalp deg til å akseptere at du har MRKH?
STØTTE. Jeg kunne ikke klart det uten mitt støtte system. De fikk meg til å innse at jeg er fin som jeg er.
Hvordan klarer du å være så positiv ift dette med at du ikke kan få barn?
Noen ganger er det vanskelig å være positiv, men så kommer jeg på at bare fordi en kvinne bærer fram et barn, så er det ikke det som gjør dem til en mor. Selv om jeg ikke kan bære frem et barn selv gjør det meg ikke til en mindre mor for det barnet. Jeg kommer til å bli mamma for det barnet jeg er ment til å være med, om det er via surrogati eller adopsjon.
Synes du det er vanskelig å date gutter når du har MRKH?
Jeg kan egentlig ikke svare på dette siden min kjæreste var min beste venn før vi begynte å date. Han aksepterer meg for den jeg er. Men om jeg kan komme med noen råd ift å date gutter når man har MRKH så må det være at man er tidlig ute med å fortelle om det. Finn en mann som akspeterer deg for den du er og hele deg. Og aldri aksepter noen bare fordi de aksepterer deg om ikke alt annet stemmer.
Har du hatt noen negative opplevelser med å være åpen om MRKH?
Jeg har aldri opplevd noe negativt med å være åpen om det. Jeg har funnet ut at hvis jeg er ærlig og åpen om det så respekterer folk deg nettopp på grunn av din åpenhet og styrke.
Hvordan ser din fremtid med MRKH ut?
Jeg er spent på fremtiden og ser frem til den, jeg lar ikke min MRKH påvirke det !
Har du noen råd til andre jenter med MRKH?
Hvis jeg kan si noen få ting til unge jenter må det være:
- Du er ikke et offer, du er en kriger ! Du er mer enn bare en jente med MRKH
- Finn et støttesystem. La folk få vite om syndromet. Jo mere støtte du har, jo lettere er det for deg.
- Husk, du kan og vil bli en mor om du ønsker det, selv om du ikke kan bære det frem selv. Surrogati,fosterhjem og adopsjon gjør deg like fullt til en mor.
- Finn en mann som aksepterer deg og din MRKH. La de stille spørsmål og la dem få bli din støtte. Hvis han ikke aksepterer dine mangler så er det ikke en ekte mann uansett.
- Velg den behandlingen du ønsker når du er klar for det ! Ikke la andre påvirke den avgjørelsen.Velg det som passer best for deg og din livsstil.
Brittany Allen
English version
Brittany Allen is 17 years old and lives in the USA. We asked her for an interview and she accepted our invitation. She was diagnosed with MRKH at sixteen, but still she has a reflection and positivity about life and we wanted to share it with you !
At what age did you get your diagnose? And how was it discovered?
I was diagnosed at 16. I never got my period & went to have thing checked out.
Did the doctors informe you well on the syndrome?
my first doctor was horrible. She basically told me everything that could be wrong & compared me to Jamie Lee Curtis who is an X,Y. (Completely different that us.) my 2nd doctor, a pediatric gynocologist, was amazing. She performed my surgery & continues to see me.
How did you feel after you got the MRKH diagnose?
I was SHOCKED. I never imagined in a million years that this would happen to me. I was scared, nervous & overall upset. But that soon changed.
What do you feel is the hardest part about having MRKH ?
The hardest part of having MRKH, for me, was trying to figure out a treatment plan that fit my lifestyle. I chose surgery over dilation because it fit ME better.
Who supported you?
My family, my boyfriend, his family and my friends. I was very open about my diagnosis because I wanted as much support as I could get. Everyone really backed me and encouraged me through diagnosis, testing, surgery and recovery. They continue to be my rock.
How long did it take before you accepted the MRKH diagnose?
It didn’t take long for me to accept my MRKH. I realized that I was the same person the day before I was diagnosed, except I knew more about myself. I’m not hopeless, I will still have children and be a mother, and my life will go one. Some days are rough, but you push through them and move forward. I’m living, I’m well, I’m happy.
What helped you accept it?
SUPPORT. I couldn’t have done any of this without my support system. They made me realize that I am okay.
How do you stay so positive despite the fact you can’t carry / give birth to your own children?
it’s hard to stay positive sometimes, but then I remember that just because a woman can carry a child, doesn’t make her a mother and just because I can’t carry one, doesn’t make me any less of a mother to that child. I will be the mother to the child I am supposed to be with, whether through surrogacy or adoption.
Do you find it hard to date boys having MRKH?
I can’t really elaborate on this because my boyfriend was my best friend before we started dating. He accepts me, but if I had to give advice on dating a boy while having MRKH I would say, be upfront about your MRKH, find a man who accepts you completely, flaws and all, and never settle for someone. Ever.
Have you had any negative experiences being open about your diagnose to family,friends,boyfriend others?
I have never had a negative experience with opening up. I find that if you’re upfront, people will respect you for being so open and strong.
How do you look at your future living with MRKH?
I’m excited for my future & I’m not letting my MRKH effect that.
What advice would you give young girls getting diagnosed?
If I could say a few things to young girls it would be that
- you are not a victim, you are a warrior. You are more than your MRKH.
- Find a support system. Let people know. The more support you have, the easier it is on you.
- Remember, you will be a mother just because you can’t carry. Surrogacy, adoption & fostering are NO different than carrying.
- Find a man who accepts you and your MRKH. Let them ask questions and let me be your rock. If he doesn’t accept your flaws, he’s not a real man anyway.
- Chose your treatment when you’re ready. Don’t let others influence it. Chose what fits your lifestyle,
Tilbaketråkk: Kvinnedagen 8 Mars ! | mrkhnorge