De siste dagene har nyheten om Sveriges livmor transplantasjoner på 9 kvinner gått verden rundt. Det diskuteres heftig på flere av artiklene, spesielt i Europa.

Meningene er mange, og noe av det som går igjen er utsagn som » Dette er jo helt unødvendig, jorden er allerede overbefolket» «Akkurat dette vi trenger, flere barn» «Det er så mange barn som trenger foreldre det er bedre at de adopterer»

De som sier slikt er med stor sannsynlighet  ikke selv i en situasjon hvor de ikke har mulighet til å bære frem egne barn. Og mest sannsynlig har de heller ikke tenkt å la være og få egne barn eller adoptere når de enkelt kan bli gravide selv.
Det er så lett dessverre å dømme andre når man selv ikke har gått i de skoene. Hvorfor skal kvinner uten livmor ha noe mindre rett ,lyst eller behov enn andre til å få sitt eget barn?  Hvorfor skal de bære ansvaret for at verden er overbefolket ? For at noen setter barn til verden uten å være i stand til å ta vare på dem?

Det mange ikke forstår er alle følelsene som rører seg i kvinner som av forskjellige grunner ikke har en fungerende livmor. Det stikker ganske dypt, og det gjelder ikke bare kvinner med mrkh, men også kvinner som har hatt kreft i livmor eller pga andre ting har måttet fjerne den. Skal ikke disse få lov å få håp og mulighet til å skape sin egen familie med en de elsker?

Og adoptere er en flott ting, men det er ikke for alle, og det fører også med seg store utgifter som ikke alle har råd til. Samme gjelder surrogati..

Det er mulig det ikke oppleves som en menneskerett å få barn, det betyr ikke at man ikke skal ta alle disse kvinnenes følelser på alvor !

Personlig synes jeg det er flott at det gjøres research på dette med transplantasjon, og jeg håper de klarer å få flere vellykkede graviditeter ut av dette .Dette vil være en revolusjon, og et håp for fremtidens kvinner som selv ikke kan få barn.