MRKH , Skammen, ønsket og samholdet


Nå er det gått  to uker siden intervjuet med side2.no , og det har vært hyggelig med alle tilbakemeldingene som kom i etterkant. Artikkelen ligger fremdeles som den mest leste på side2 og det er positivt. Positivt at så mange flere nå har hørt om syndromet, og positivt for alle dem som følte seg alene om å ha MRKH.

Det er enda mange som ikke ønsker å være åpne om MRKH av forskjellige grunner. Det er et usynlig syndrom som påvirker noe av det mest sårbare og intime hos en kvinne, muligheten til å få barn og seksuallivet. Mange synes det er vanskelig å håndtere alle følelsene som oppstår. Mange synes det er vanskelig å få forståelse for hvordan det oppleves å ikke kunne bære frem sitt eget barn. Vanskelig for andre å forstå at man ikke kan planlegge fremtiden slik de så for seg. Noen synes det er flaut og noen ønsker å bare fortrenge hele greia.. Noen er enda unge og er ikke kommet så langt i prosessen enda at sorgen over barnløsheten har slått inn…

Mitt største ønske er at alle dem som er rammet av MRKH skal få en god psykologisk oppfølging i etterkant og under behandlingen. At de skal føle seg som hele mennesker på tross av syndromet og slippe å føle at de ikke kan snakke om dette.

Selv om Norge er et godt opplyst land når det gjelder seksualitet så er det likevel mange som går med følelsen av at man ikke prater om slike ting.. Og jo yngre man er jo vanskeligere er det.

Man skal ikke skamme seg eller være flau over MRHK, vi er født sånn og det er ingenting vi kunne gjort for å slippe unna. Hvorfor skal man skamme seg over det? Hvorfor er det så flaut for mange å snakke om dette? Hvorfor forstår ikke helsevesenet de psykologiske effektene av MRHK? Synes legene det er vanskelig å prate om ?

Det er utrolig mange situasjoner mrkh jenter opplever som vanskelig, se et barn på bussen, se andre gravide, venninner som planlegger fremtiden, forelskelse, babyshowers, bryllup, osv. Alle slike situasjoner kan skape et umiddelbart savn , et velkjent stikk i brystet. Man vil glede seg på andres vegne, og man gjør det, samtidig som man føler et snev av sjalusi og misunnelse… Man føler seg alene og har ingen venninne man kan prate med som virkelig forstår hvor smertefullt det kan være…

Det er så utrolig trist at mange jenter må gå rundt med disse følelsene alene og føle at ikke de kan snakke med noen…Derfor er det så viktig at vi har hverandre, støtter hverandre og noen som forstår. Noen å prate med som går igjennom det samme..

Vi har en egne gruppe på Facebook for jenter med MRKH i skandinavia. Denne gruppen er helt lukket og kun medlemmer kan se denne gruppen. Den finnes ikke på søk heller. Ingen andre kan se medlemmer enn dem som er med selv. Dette fordi mange jenter ikke er kommet ut med syndromet sitt og ønsker ikke at andre skal vite at de har det, samtidig som de ønsker å være kontakt med jenter i samme situasjon.
Samholdet som oppstår i disse gruppene i møte med likesinnede er en fantastisk opplevelse og til stor støtte for mange !
Send en mail til lise@mrkhnorge.no om du ønsker å bli med i gruppen. Da får du en invitasjon til denne . Vi er en liten gjeng her allerede 🙂

Ønsker alle en fin dag !

Lise – MRKH Norge

Legg igjen noen ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: